Våren 1984 satt Hanne Krogh ved et bord på Holmenkollen Park Hotell og presenterte planer som hadde tumlet rundt i hodet hennes i det siste året. På den andre siden av bordet satt en elegant svensk jente, kledd i beige med en snerten liten stresskoffert i fanget. Hanne hadde funnet jenta hun så lenge hadde lett etter, og livlige Elisabeth ”Bettan” Andreasson tente på alle plugger, Bobbysocks ble født!

Hanne hadde da allerede solgt mange hundre tusen solo-plater, og alt var trygt og godt – litt for trygt og godt, syntes Hanne selv. Hun følte at karrieren var i ferd med å bli en endeløs rekke repetisjonsøvelser. Alt gikk så lett og greit, men utfordringene manglet. Bobbysocks var tingen. En fartsfylt gruppe bestående av to etablerte artister som var ute etter å ha det gøy! Gjett om det ble gøy?

SILENCE STUDIO
Hanne og Elisabeth passet så godt sammen at selv vibratoen på stemmene svingte likt. Platedirektøren Sven Hauge, mannen bak Monroes, tente med sin uskuelige optimisme. Også han ville være med på galskapen. Den fra før så herlig gale Lars Kilevold var med som produsent. Sørlendingen Rolf Løvland skrev sanger. Og hele gjengen dro dypt inn i de svenske skoger, og spilte inn den første Bobbysocks-platen i en forlatt, gammel skole-bygning med det klingende navnet ”Silence Studio”.

Det ble ikke særlig ”silent” Det swingte så taksteinene skvatt og bjørkene suste. En strøm av Skandinavias fremste musikere ankom stedet, og dukket ut av skogen smilehull – alle som en.

NRK-produsenten Odd Arvid Strømstad var den første utenfra som tente på den nye gruppen. Lenge før de var oppdaget av publikum, gav han gruppen sjansen midt i beste sendetid på lørdags-kvelden. Det smalt direkte. Og fra da av sto Hanne og Elisabeth på toppen av en swingende bølge som skulle skylle gjennom Norge og Europa med både fart og tyngde.

GRAND PRIX 1985
Rolf Løvland var spesialinvitert til å delta i den norske Grand Prix-finalen i 1985, og skrev ”La det swinge” til Bobbysocks. Jentene dro til London for å kjøpe rosa paljetter. For Bobbysocks skulle være fest, fart, rosa og 50-talls-inspirert. Målsettingen var hele tiden å vinne den internasjonale finalen som den første norske gruppe noensinne.

Det holdt på å gå galt allerede i den norske finalen. Anita Skorgan gjorde en fantastisk jobb med den nydelige sangen ”Karma”. Samtlige fire fagdommere holdt henne som vinner. Dermed ble det en ulidelig spennende avstemning i folkejuryene. Først da den aller siste juryen hadde avgitt sine stemmer, var Bobbysocks foran. Seieren var svært knepen. Den engelske fagdommeren Ronny Hazelhurst ble spurt om han trodde Norge ville ha noen sjanser i den internasjonale finalen: ”I´m afraid not”, sa han og reiste hjem til England.

DEN INTERNASJONALE EUROVISIONS-FINALEN
Alvorlige tyske musikkjournalister balanserte, lett hoderystende, hamburgere i den ene hånden og milk-shake i den andre. Bobbysocks hadde pressekonferanse på McDonalds i Gøteborg. Hanne hadde kommet opp med en god idé. Hun mente at kanapeer og mottakelsesrom på hotell var feil omgivelser for Bobbysocks. Dermed stuet man sammen 250 pressefolk i den lille hamburgerbaren. Ingen turde å utebli. Dertil hadde de to jentene syntes altfor godt i sin rosa lakkerte Ford Cabriolet. 17 strøk med lakk hadde folkene på Ford-verkstedet brukt før de var fornøyd. Da fantes det ikke en eneste bil i verden som kunne forveksles. Reklamekunstneren Kjell Witberg, som hadde laget alle plakater og cover, besørget prangende logos på hver side av bilen. For i Gøteborg skulle ingen være i tvil om hvem Bobbysocks var! Humoren i hamburgerbaren gikk rett hjem.

Utenlandspressen skrev begeistret om det friske pustet fra Norge. Bobbysocks var med ett i favorittsjiktet. Sven Hauge hadde gjort en god jobb, og fått utgitt ”La det swinge” på alle de store europeiske markedene. Tre dager før den store finalen, kom beskjeden om at Bobbysocks allerede hadde solgt 70.000 singler i Tyskland. Jubelen sto i taket, og alle begynte virkelig å tro at det umulige likevel var mulig. Norge kunne vinne Grand Prix! Stemningen var på kokepunktet.

Dirigent Terje Fjærn fulgte sin indre temperaturmåler, og telte opp ”La det swinge” atskillig fortere enn den noengang var spilt før. En vurdering han skal takkes for i all evighet. For det swingte og swingte og swingte – helt til Hanne og Elisabeth foretok det avsluttende intervjuet med Dagbladet og Aftenposten inne på et herretoalett klokken fem om morgenen. Inntil da hadde tiden etter seieren vært hardt arbeid. Men da de ble fortalt at over 30.000 mennesker feiret på Karl Johan i Oslo, fikk også Hanne og Elisabeth den store seiersfølelsen. Da var det to lykkelige jenter som kunne stupe til sengs som Norges første Grand Prix-vinner.

POLITIESKORTE
En eller annen hadde i et radiointervju sagt at Bobbysocks ville komme til Svinesund klokken 19.00 dagen etter. Aller helst ville de sove ut, men en avtale var en avtale. Skjønt ingen visste egentlig hvem man hadde avtale med. Det fikk Hanne og Elisabeth først vite da de kom til grensen, bare noen minutter på overtid. Hele den norske siden var svart av tusener av mennesker. Alle var kledd i sin fineste stas og viftet med flagg og plakater. Snakk om gledelig overraskelse!

En stor politieskorte fulgte dem fra grensen til Oslo, og langs hele veien sto bunadskledde folk for å få et glimt av Bobbysocks. VG hadde invitert til seiersfest på Grand Hotell. Der ventet 15.000 mennesker, og satte full fart på en fest som skulle vare i nesten fire år.

Jubelturnéen i Norge satte 34 publikumsrekorder og nærmere 50.000 mennesker møtte frem i Nygårdsparken i Bergen. Turen gikk til hele Europa, Singapore, Moskva, Australia og USA. Jentene turnerte i 16 forskjellige land, solgte flere millioner plater og var nummer én på hitlistene i åtte forskjellig land.

“WAITING FOR THE MORNING”
Etter en hektisk høst i 1985 gikk Bobbysocks i studio igjen for å finne oppfølgeren til ”La det swinge” – melodien som skulle overbevise alle skeptikere om at gruppen hadde mer å by på. Og da ”Waiting for the morning” ble presentert under Spellemannpris-showet i januar 1986, feiet de all tvil til side. Den gikk rett til topps på singel-listen, og sendte jentene på ny runde i Europa. LP-platen med samme navn kom senere samme vår, toppet alle salgslister og solgte til platina (100.000). Ingenting var umulig.

Som regjerende Grand Prix-vinnere ble de invitert til Englands nasjonale Grand Prix-finale. Men det ble sagt at da produsentene fikk høre ”Waiting…” ble den strøket fra pausenummeret. De fryktet nemlig at juryene ville komme til å stemme på Bobbysocks i stedet for de konkurrerende engelske låtene…

I mai overrakte Hanne og Elisabeth Eurovisions-tronen til belgiske Sandra Kim, men hadde rikelig med etterspørsler fra hele verden. Samtidig begynte de å lete etter nytt materiale til neste Bobbysocks-LP. Hanne hadde tidligere fått kontakt med a-ha-manager Terry Slater og han satte jentene i forbindelse med en del kjente låtskrivere i USA.

“WALKIN’ ON AIR”
Superprodusent Bill Maxwell kjente Hanne fra tidligere, og jentene dro til California. I løpet av tre måneder ble  albumet ”Walkin´ on air” innspilt. Den ble sluppet på sensommeren 1987 og solgte til gull (50.000) på fire dager! En hektisk promotion-runde rundt i Skandinavia fulgte, før Bobbysocks dro tilbake til Statene for nye oppdrag. Et lørdagsunderholdnings-program ble spilt inn og vist på NRK-TV i april 1988. Dette markerte også slutten på et fantastisk popeventyr, og en av norsk plateproduksjons største suksesser gjennom tidene.

Hanne og Elisabeth gikk tilbake til sine respektive solo-karrierer, men av og til børster de støv av sin gamle venn ”Bobbysocks” og lar det swinge igjen!

«JOYFUL»
I januar 2025 ble det kjent at for å feire 40 års-jubileet for «La det swinge»-seieren skal Bobbysocks delta i den norske finalen i Melodi Grand Prix 2025 med den splitter nye sangen «Joyful». Den er skrevet av Elisabeth Andreassen og Hanne Krogh, den første sangen de har skrevet sammen.
I mai blir det stor bursdagsfeiring for «La det swinge» i Oslo med et glitrende paljettfyllt show på Chateau Neuf!

(Tekst: Knut Webmaster – Fotos: Pressefotos/Private fotos fra Hanne Kroghs arkiv)

Besøk hjemmesidene til Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen:
www.hannekrogh.com
www.bettan.no

VISSTE DU AT:
– Under Eurovisjons-finalen fikk Bobbysocks topp-poeng av åtte forskjellige land. Dette utgjør 44,44% av mulige topp-poeng og er blant de beste i hele Eurovisjonshistorien
– NRK spilte «La det swinge» 429 ganger første uken etter seieren. Dette tilsvarer 21 timer og 45 minutter nonstop
– Da Bobbysocks kom til Svinesund i den rosa Bobbysocks-bilen etter seieren i Göteborg stod 10.000 mennesker og ventet
– 50.000 møtte frem da Bobbysocks holdt utendørskonsert i Nygårdsparken i Bergen i juni 1985 – totalt ble showet gjennom sommeren sett av ca. 350.000
– «La det swinge» toppet bl.a. det svenske radiolisten – neste gang dette ble gjort av en norsk gruppe var 37 år senere
– Etter å ha sunget «Let it Swing» på direktesendt TV i Polen, forlangte publikum å få høre sangen to ganger til for åpent kamera
– Låten «Midnight Rocks» ble brukt som vignettmelodi både på Sen-Fredag på NRK – og på God Morning Moscow i daværende Sovjetunionen
– «La det swinge» toppet Norsktoppen 8 ganger av 8 mulige
– Etter å ha medvirket i Australiast mest populære TV-show «Hey Hey it’s Saturday», ble de øyeblikkelig invitert til å komme tilbake uken etter 
– Ble sett av mellom 1 og 2 MILLIARDER TV-seere da de deltok som gjesteartister under Asias Melodi Grand Prix
– Bobbysocks fikk hedersprisen sammen med Rolf Løvland under Spellemannsprisen i januar 1986
– «Waiting for the morning» ble gitt ut i 1986 og toppet både VGs single- og album-liste. Albumet solgte over 100.000 eksemplarer